Ekspert er kritisk til IoT -Vil vi virkelig bo i en mikrobølgeovn? Og enda verre: En mikrobølgeovn som andre har tilgang til å styre – nesten like enkelt som deg selv? IoT er på full fart inn i norske hjem – men har folk tenkt gjennom hva det betyr?
Tidligere ble det slått fast i norsk regelverk at 100.000 mikrotesla var grensen for hva man skulle kunne utsettes for av stråling.Så dukket induksjonsovnene opp på markedet – og sim-sala-bim: Da tålte vi plutselig 200.000 mikrotesla. Hvorfor?
Sivilingeniør i teknisk kybernetikk, Sissel Halmøy fra Softworks AS vet at hun provoserer mange med sine spørsmål, men synes likevel at det er på tide å stille dem. Fra før er vi omgitt av strålingskilder på alle kanter, og de kan gi stråling folk blir syke av. Med IoT blir alt langt mer alvorlig, forklarer sivilingeniøren.
Mikrobølger -Husker du den gangen Ingrid Espelid, den kjente fjernsynskokken, lærte oss at vi kunne sette steken på lav varme, og at alle i familien dermed kunne være med på søndagsskituren? Nesten slik kan man se for seg at fremtidens hjem vil kunne fungere, bare med den forskjellen at det er vi mennesker som bor inne i mikrobølgeovnen. Når strålingen fra alle disse nye innretningene er på sitt høyeste, vil mange kunne kjenne en svak «kiling» i kroppen. Det er fordi alle svettekanalene våre fungerer som de reneste antenner – og som altså mottar denne strålingen. Vi vet at såkalte «crowd control våpen» fungerer på samme måte, bare med langt større styrke. Likevel: Er det en god tanke å være utsatt for den samme teknologien som brukes i våpen, spør hun retorisk. Og hun har solid bakgrunn for sine meninger: Hun har nemlig tidligere i sin karriére arbeidet med å utvikle våpensystemer.
-Hva er de helsemessige effektene av dette?
-Problemet er jo nettopp det: Vi vet ikke. Produsentene – som også gir myndighetene bakgrunnsinformasjon for utvikling av regler for fremtiden – vil jo gjerne fortelle oss at dette er helt ufarlig. Men det ville jo på den annen side tobakksindustrien også i sin tid. Nå vet vi bedre.
Sivilingeniør i teknisk kybernetikk, Sissel Halmøy fra Softworks AS er sterkt kritisk til «the internet of things». Hun mener at store deler av påvirkningene vi mennesker utsettes for hver dag – fortsatt ikke er utredet skikkelig, og at mulige skadevirkninger underkommuniseres.
Regelverk Sissel Halmøy peker videre på et interessant faktum: Tidligere ble det slått fast i norsk regelverk at 100.000 mikrotesla var grensen for hva man skulle kunne utsettes for av stråling i eget hjem. Så dukket induksjonsovnene opp på markedet – og sim-sala-bim: Da tålte vi plutselig 200.000 mikrotesla. Hvorfor?
-Igjen: Det vet vi ikke. Men det er jo ganske nærliggende å tro at det faktisk har noe med det faktum å gjøre at induksjonsovnen alene vil kunne stå for mer enn halvparten av den nye grenseverdien. Og hadde de ikke endret reglene, måtte jo ovnene forbys, påpeker hun. Og legger til at det jo er et spørsmål om vi faktisk trenger et kjøleskap som oppdaterer facebookprofilen din hver gang du tar deg ett glass melk – eller en oppvaskmaskin som du kan stille lysfargen inni ved hjelp av en app på mobiltelefonen, alt etter ditt eget humør den dagen.
Skummelt -Det jeg også synes er ganske skummelt, er at alt som kan styres via en mobiltelefon, såklart også kan hackes ganske så enkelt. Og i alle fall ville ikke jeg like tanken på at andre enn meg selv skal kunne sette i gang alle mulige maskiner i huset uten at jeg har kontrollen selv. Tenk deg en oppvaskmaskin som plutselig begynner å gå av seg selv, eller en komfyr som skrur seg på uten at du vil det – eller er hjemme, for den sakens skyld.
-Så det du sier, er at vi trenger en debatt om dette?
-Ja, vi må diskutere litt om hvordan vi skal styre utviklingen av teknologien, slik at den ikke styrer oss. Det er lett å finne eksempler på teknologier som vi i ettertid ikke synes er så bra. Innenfor våpensystemer er det kanskje lettest å se det, men det finnes også mange andre eksempler, sier Halmøy.
Sivilingeniøren, som nå driver sitt firma Softworks AS fra Asker, har bestemt seg for blant annet å hjelpe folk å finne ut av hvilken stråling vi utsettes for i det daglige. For noen uker siden, var hun ute og målte stråleverdier i 7 visningsleiligheter på Fornebu. 5 av leilighetene lå ifølge Halmøy greit innenfor anbefalte verdier, mens 2 av leilighetene ikke gjorde det. Den ene leiligheten på grunn av en høyspentkabel som var lagt i jorda rett rundt hushjørnet, den andre på grunn av en mobilmast som ga sterk stråling rett inn i leiligheten. Ville DU likt å vite hvem av de 7 som er gode å bo i, og hvilke 2 du kanskje burde holde deg unna? Softworks kan gi deg svaret, og Teknologiske Nyheter skal følge både IoT og strålingsproblematikken framover. Blant annet skal vi være med Halmøy og hennes folk ut på måling.
