- Plageånden har stjålet den, bjeffer han og stirrer utfordrende på meg Bilde: Shutterstock
- Nå er det faen ta meg nok, skriker Tobben og dumper kofferten hardt på stuegulvet. Han har vært utaskjærs på seminar noen dager, og skal man dømme etter humøret, har det ikke gått helt etter planen. Mot bedre vitende spør jeg forsiktig:
- Er det skjedd noe spesielt? Han lar frustrasjonen gå utover den intetanende toseteren, velter seg tungt nedi mens han glor olmt på meg. Sakte åpner han blazeren og åpenbarer en hvit skjorte som tydelig sprenger over brystkassen.
- Har skjorten «krympet i vask»? Jeg biter hardt i leppen for å holde meg alvorlig. Det er en tid for alt, og dette er ikke tiden for ablegøyer.
- Nei, dette er IKKE min skjorte! Det er en billig kopi!!
- Hvor er din skjorte da?
- Plageånden har stjålet den, bjeffer han og stirrer utfordrende på meg.
- Men du kan ikke bevise det?
- Nei! Men dette er skjorte nummer tre! Samme greia hver eneste gang: Under en middag søler han på skjorten min, tilbyr seg å rense den, leverer den så tilbake sent kvelden før vi flyr hjem.
I halvsøvne tar jeg på pygme skjorten hans, og oppdager jo med en gang at den ikke er min. Men hva skal jeg gjøre? Det er jo bare noen få timer til flyet letter. Alt er jo så innmari hektisk på sånne seminarer. Han sukker tungt. Det er noe hjelpeløst over skikkelsen jeg har foran meg. Foroverbøyd og med lukkede øyne bøyer han hodet og begraver det i hendene.
RFID brikke - Da tror jeg du kommer til å digge den nye skjorten jeg har kjøpt til deg, sier jeg blidt. To rødskutte øyne titter sakte frem og låser seg intenst i mine. Den er opprinnelig tenkt som gave, denne kostbare herligheten som er gjemt i et «hemmelig rom» i sofabordet. Men det vil neppe bli en mer passende anledning enn denne til å gi en så heidundrende oppmuntring.
- Værsågod, sier jeg smilende, etter først å ha lirket den fram uten å vise skjulestedet. Skjelvende hender river av sløyfe og innpakningspapir og åpenbarer en skjorte han aldri har sett maken til.
- Stilig, sier han henrykt og tar forsiktig på den. -Takk Elise!!!
På innsiden av skjorten er en etikett med teksten: «Please remove after purchase» og et saks-symbol ved siden av. Etiketten er i et teltduk lignende stoff.
- Hva er det for noe? Han ser noe usikkert på meg.
- Det er en RFID etikett. Når vi klipper den av, hvilket vi ikke skal gjøre enda...for jeg har en plan, sier jeg litt hemmelighetsfullt, og trekker pusten før jeg fortsetter:
-...og åpner den, er det et meget klebrig papir på innsiden. Det ser ut som et lite papir, men i riktig lys ser du tydelig en RFID brikke.
Smart etikett
- Hva er det??
- Fester du det klebrige papiret på tuppen av en kulepenn, og holder det opp mot lyset fra et vindu ser du tydelig en RFID brikke: Transponder/passivt minne, bestående av en IC chip, (Integrated Circuit), som er festet til en liten antenne, og inneholder lesbar informasjon som unik ID og andre relevante data.
- Har den batteri...som køfribrikkene?
- Nei, smart etiketten er passiv. RFID-leseren skaper et energifelt som aktiverer etiketten. Selv om det er aktive tagger med batterier på markedet, er de mest vanlige passive, noe som gjør dem i høy grad vedlikeholdsfrie.
- Men hva med infoen?
- Informasjonen er gjerne koblet mot en brukerdatabase hvor alle produktene er definert med all tenkelig informasjon og historikk om dette produktet.
Listig plan Et par uker senere, er min bedre halvdel og plageånden invitert med ektefeller til et formiddagsforedrag med lett lunch. Jeg ler hjertelig når jeg leser invitasjonen.
- Klart vi skal dit, sier jeg muntert. Tobben deler ikke min entusiasme, og rister energisk på hodet.
- Dette er jo en gavepakke! Nå kan du en gang for alle sette en stopper for fremtidig faenskap fra plageånden: Via min plan og i min regi. Jeg ser tvilen i øynene hans når han stilletiende gir sitt samtykke.
På slutten av foredraget lister jeg meg ut av lokalet. Jeg må kvalitetssikre at alt går etter planen.
- Så da skrur du av alarmen de få sekundene det tar oss å entre lokalet? Ekspeditøren nikker intenst som svar. Kona til plageånden lister seg stille etter meg, for hun har sin egen agenda. Hun har nemlig også en høne å plukke med ektemaken. Det er en melodi hun gjerne vil at han skal få høre.
Maskerade De to ekteparene møtes «tilfeldig» i lunchen, med Tobben i kledt sin nyeste skjorte.
- Fantastisk foredrag, sier plageånden, og håndhilser såkalt hjertelig på sin ærede kollega.
- Noen som vil ha litt gratis børst? Mens trioen rister benektende på hodet forsyner han seg rikelig.
- Så du den flotte blazeren til foredragsholderen? Ikke det at jeg ikke har råd til makan, sier han sprudlende mens en ivrig høyrehånd børster imaginært flass av venstre skulder. Erfarne øyne har spottet Tobbens elegante skjorte, og med en rutinert håndledds-bevegelse og et kjapt splash skifter innholdet av plageåndens glass eier.
- Å...jeg beklager så meget dette hendelige uhellet. Ta av deg skjorten du, så skal jeg rense den for deg... gratis. Samme sleipe triks som før, altså. Men nå.....
En time senere er substitutt skjorten på plass. - Så bra, sier jeg muntert. - Dette er jo slik en vidunderlig dag, hvorfor avslutte den nå? Er det flere enn meg som ønsker å ekspandere til vindusshopper? Jeg ser oppfordrende på kona: - Jeg vil også, kvitrer hun.
Preludium I direkte linje til kjøpesenteret stopper vi foran damebutikker i fleng. Jeg skotter bort på plageånden. Glimrende, tenker jeg. Han har den frekkheten å bære Tobbens skjorte på seg. Bare noen meter til, så skal det bli balanse i regnskapet, smiler jeg for meg selv.
Ekspeditøren blunker rampete til meg i det vi entrer etablissementet. Han har som avtalt fjernet alle skjortene maken til Tobbens. Kvartetten rusler rundt og beundrer det ene plagget flottere enn det andre. Mine bedre halvdel begynner å tro på planen min, og et salig glis lyser opp ansiktet hans i det han lunter mot utgangen. Ekspeditøren oppholder plageånden ved å vise ham nyeste kolleksjon av skjorter og andre fristelser for den velkledde herre.
Scene skifte Trioen følger diskret etter i Tobbens fotspor, og plutselig lyder en gjennomtrengende alarm! Noe slukøret kikker plageånden rundt seg etter synderen. Da en vakt tar tak i armen hans, og geleider ham resolutt inn i butikken, stritter han i mot alt han orker. Men mot vaktens muskler kommer han til kort.
- Dette er et overgrep, skriker han.
- Ta av deg blazeren og skjorten, kommanderer vakten.
- NEI, skriker plageånden. -Skal de av...skal du gjøre det din oppblåste diskenspringer!!
- Ta de av....med en gang, gjentar vakten med myndig stemme.
- Ikke faen!!!
- Da blir jeg nødt til å kontakte politiet! Foran den lattermilde trioen på utsiden foregår nok et sceneskifte. Nå er det rollen som fromt lam som spilles. Både blazeren og skjorten tas av, og vakten «leier dem» gjennom butikkalarmen, som umiddelbart gir gjenlyd.
- Tenkte jeg det ikke! Triumferende leverer han byttet til ekspeditøren, en mann med ansikt i alvorlige folder:
- Har du «kjøpt» dette her? Ikke prøv å bløff meg...jeg finner infoen i databasen.
Små svetteperler gjør seg gjeldende i plageåndens panne. Han sender skjeve blikk mot friheten og trioen på utsiden av alarmen, som ser ut til å more seg kostelig. Magefølelsen sier ham at de vet noe...han ikke vet. Kan det bli en politisak ut av dette? Han ønsker overhode ikke å havne i klørne på øvrigheten.
- Nei..., sier han omsider og prøver å analysere motspillerens neste trekk.
- Skjorten er ikke min! Jeg har ikke stjålet....den i butikken....jeg har...lånt den av Tobben....som står der ute. Han er en god kollega av meg.
- Forsøk med stjålet!! Tobbens stemme runger i rommet. Han er virkelig på offensiven nå.
- Blazeren har jeg...lånt av...en annen kollega, sier han bryskt og går med bestemte skritt mot utgangen. -Hvordan kan denne dagen bli verre? To skritt inn, og butikkalarmen setter i et nytt hyl.
- Ta av deg skoene, beordrer vakten en smule irritert.
- NEI, de er en gave fra min kone!
Skoløs, og med bar overkropp dilter han etter politibetjenten, denne vakre sommerdagen.
- Bedre skoløs, enn rådløs, mumler han til øredøvende rytmer på handlesenterets anlegg. Shania Twain vil også ha et ord med i laget, og stiller et spørsmål på vegne av hans kone:
