Det hjelper ikke med gode ideer, man må også ha kapital for å lykkes, mener Clayton Christensen Foto: Shutterstock
Teknologiske Nyheter har laget en liten serie om Clayton Christensen og teorien hans om Disruptive Innovation. Dette er siste del i vår miniserie:
- Når du vokser som bedrift, trenger du kapital. Omtrent samtlige jobber som vår økonomi har skapt det siste hundreåret, er skapt via disruptive innovations, ved å produsere rimelige og lettere tilgjengelige produkter, understreker Clayton Christensen.
Disruptive Innovations er den første typen av innovasjon. Sustaining Innovations er den andre typen. Filosofien er å lage gode produkter bedre, ved å lage bedre og bedre mainframe computere, eller bedre PC. Dette er viktig for samfunnsøkonomien, fordi det sikrer et effektivt og produktivt marked. Men generelt skapes det ikke mange jobber. Årsaken er at når vi kjøper et nytt produkt, kjøper vi ikke det gamle. Når Toyota selger en Prius hybrid, selger de ikke en Camry. Som sagt er Sustaining Innovations filosofi å lage gode produkter bedre, med det skapes få jobber. På bakgrunn av sin produkt-forbedrings filosofi, bruker de heller ikke mye kapital.
Efficiency Innovations er den tredje typen. Metodikken er å selge samme produkt til de samme kundene, men til en billigere penge. Walmart er en Efficiency Innovation. De tillater at du produserer det samme produktet til de samme kundene til en lavere kostnad på x antall prosent. Når Walmart lokalt etablerer et nytt senter ansetter de arbeidskraft. Ser en på den regionale detaljhandelen, er distribusjonsnettet deres så effektivt at folk mister jobber. Efficiency Innovation eliminerer jobber og frigjør kapital som kan brukes til andre ting, for eksempel å investere i ny Disruptive Innovations.
Evighetsmaskin Dette virker omtrent som en evighetsmaskin; en sirkel. Så lenge Efficiency Innovations kreerer nok kapital, kan vi lansere Disruptive Innovations, og så lenge som Disruptive Innovations skaper flere jobber, så elimineres de av Efficiency Innovations. Og slik fortsatte det i over 100 år.
Men noe har gått galt med prosessen. I stedet for en sirkulær prosess, er den nå strukket ut til en rett linje. - Problemet med en rett linje, er at den har en begynnelse og en slutt, forklarer Clayton Christensen.
Målbare resultat Når kapitalen sitter trangt, forsøker man å verne om den som best man kan. I tiårene fra 1940 til og med 1960 er en periode med vanskelig tilgjengelig og kostbar kapital. Finansverdenen fant det nødvendig å utarbeide retningslinjer og formler for å holde nøye oppsyn med fortjenestemarginen for hver investerte krone.
Dilemma Efficiency Innovations genererer kapital. Hva skal jeg så bruke kapitalen til?
Hvis jeg bruker den til å investere i Disruptive Innovations, tar det 5 til 10 år før det betaler seg, og investeringen trenger kapital. Men bruker jeg kapitalen til en ny runde med Efficiency Innovations, betaler det seg etter 1 til 2 år, samtidig som det genereres mer kapital. Mer tilgjengelig kapital åpner opp for flere investeringsmuligheter.
Ved å bruke logikk innser man fort, at det eneste som virker fornuftig er å fortsette investeringen i Efficiency Innovations. Om og om igjen. Av og til havner det riktignok en liten pengesum i potten til Disruptive Innovations. Men stort sett investeres det om og om igjen for å fremskaffe mer og mer kapital. Hvilket medfører at enkelte selskaper vasser i kapital, og kapitalkostnaden deres er lik null.
Antallet Disruptive Innovations som vår økonomi har produsert de siste 10-årene, er ca en tredjedel av hva vi produserte i 1950, 1960 og 1970-årene.
-Vi fjerner flere jobber enn vi tilfører med Disruptive Innovations. Det er det som er problemet med dagens økonomi, konkluderer Clayton Christensen.
