-Det er trivelig når man får i oppdrag å lage kvalitetsbad med faglige utfordringer. Når man virkelig kan boltre seg med farger og løsninger som krever noe ekstra av oss som håndverkere. Slike jobber er det ikke mange av, men de bidrar til å skape trivsel.

Trivsel er en nøkkelfaktor for Johannes Mørkedal, og her skulle vel fritidsintressen være ganske så klar: Han har selv skutt alle de utstoppede dyrene som finnes i hans temmelig uvanlige innredede kontor.

Trivsel er en nøkkelfaktor for Johannes Mørkedal, som eier Murmester Mørkedal AS. Sammen med den allestedsnærværende Ralf Dangel som er hans høyre hånd og medhjelper i det meste, driver han en bedrift på 17 ansatte i Kristiansund.

I fjor var de en del fler, for omsetningen tippet 24 millioner kroner, og det er langt over det man har i et normalår. Siden bedriften har et bevisst forhold til ikke å leie inn folk, men heller ansette når de har økt behov, ble det en del opp-og- nedbemanning i den forbindelse, sier han. Flere av de ansatte kommer opprinnelig fra Latvia, har vært ansatt i opptil 10 år, og de formidlet også kontakt med flere fagfolk i den perioden.

Trives på jobben
-Det er viktig for meg å trives på jobben, så jeg har funnet min egen litt spesielle løsning, humrer han. Og spør om vi er interessert i jakt, før han viser veien opp til «det aller helligste», i andre etasje. Vel innenfor blir enhver nyankommet gjest stående fjetret.

Der er det nemlig vel et halvt hundretalls utstoppede dyr, som kun har det til felles at Mørkedal har skutt dem selv. Det er nemlig hans form for avkoppling.

Men han understreker at det er nødvendig for ham å legge fra seg mobiltelefonen hjemme, og nesten ikke være tilgjengelig på mail når han skal koble av: -Gjør jeg ikke det, blir det til at jeg bruker halve ferien på å svare på telefoner og mailer. Men når man har noen man virkelig kan stole på at tar seg av dette, blir ferien helt annerledes.

Dermed kommer man hjem med ladede batterier som det heter. Og man orker å stå på til pensjonsalderen åpner andre muligheter. Det er faktisk viktigere enn noen tror, legger han til. Når det er sagt, er han full av entusiasme over noen bad han har fått være med på i det siste: For det er jo dette som er grunnen til at man ville bli murer i sin tid, understreker han: At man skulle kunne få utfolde seg litt, og skape trivsel for kundene som de kunne nyte godt av i en årrekke. Det er ikke alt for mange av slike jobber, minner han om. Til det utsettes murerfaget for alt for mange angrep fra en rekke hold, og han er enig med kolleger som reiser et spørsmål ved fagets fremtid, om det ikke tas betydelig grep.

Sosial dumping
Diskusjonene har gått høyt om at andre yrkesgrupper begynner å «ta for seg» av murernes tradisjonelle arbeidsoppgaver, men det bekymrer ikke Mørkedal nevneverdig. Til det kjenner han seg for trygg på sin egen og kollegenes fagkompetanse og erfaring. For eksempel om man vil ha større fliser enn det som har vært vanlig. Det krever langt mer av mureren enn folk med andre fagbakgrunner får til sånn uten videre. Det vil neppe bli store problemer på grunn av det, slår han fast:

-Da er sosial dumping 10 ganger verre. DER kan det imidlertid hende at både vårt eget og andres fag kan komme til å bli gitt slag som vi ikke uten videre kommer til å reise oss igjen fra. Han minner om problemet med lærlinger: Fordi det naturlig nok koster en del ekstra å ha lærlinger, betyr det et ekstra konkurransemoment for de seriøse bedriftene. Når man så ser at bedrifter som helt tydelig driver med sosial dumping vinner det ene prosjektet etter det andre, betyr det i følge Mørkedal at man man på sikt vil stå uten fagfolk her i landet:

-Ingen av disse bedriftene – som stort sett henter folk fra østeuropa på dårlige arbeidskontrakter, eller ingen i det hele tatt - betaler mer enn 120 kroner timen, det er nå helt sikkert. Og mange må jobbe mye billigere, har vi hørt. Disse bedriftene har såklart ikke lærlinger i det hele tatt, i tillegg til at massevis av dem som jobber der, ikke er faglærte, og jobber under svært kritikkverdige forhold. Blir de kontrollert, bytter de bare mannskap, legger ned ett firma og starter ett nytt, og så videre. Så lenge man ikke virkelig bestemmer seg for å ta grep, vil det ende svært dårlig, understreker han. Selv har Mørkedal en bedrift med sentral godkjenning, og han er opptatt av at alle bygg bør og skalha en uavhengig godkjenning. Dette er en styrke både for faget og for den enkelte byggherre, mener han.

Fagfolk
Han peker på at vi vil komme til å stå uten fagfolk her i landet, og at det er samme grunn, men flere sammenspillende faktorer som gjør dette. For det første er det nå 2 lærlinger i hele Møre og Romsdal innen murerfaget. Dette er et fylke med 270.000 innbyggere. Det skal ikke mye hoderegning til for å finne ut hva som vil skje når dagens mer eller mindre svartarbeidende arbeidsfolk reiser hjem til sine respektive hjemland, slår han fast:

-Sosial dumping er ikke bare moralsk feil. Det går ut over oss alle, bare ikke dem som velger å profitere på det, og som tilsynelatende får gjøre dette i fred. Kontroller er greit, men man må gjøre langt sterkere og mer korrigerende grep om vi skal løse dette stigende problemet. Når så dem som jobber her i landet i dag, blir borte en gang i fremtiden, kommer vi til å stå på bar bakke. Det står ingen til å ta over, og som samfunn kommer vi til å stå overfor et stort problem. Det begynner å nærme seg landsmøte i Bergen, og det hadde vært en god ting om saken ble tatt opp i full bredde der, som en begynnelse. For her må det en nasjonal satsing til, ikke bare når det gjelder murfaget, slår han fast.

I mellomtiden kimer telefonene, og av og til ringer en som virkelig setter murmesteren på prøve. Da smiler Mørkedal bredt, skotter såvidt opp på grizzlybjørnen som forlengst har reist seg på to i kontoret hans, og gir seg til å regne et nytt anbud. Oppdrag som krever faglig innsikt og byr på løsninger som bare en dreven murmester kan løse, er stadig sjeldnere. Men dem som kommer, skal han ta seg skikkelig av, så mye er sikkert.