Selv med massiv elektrifisering av samfunnet de neste 20 årene vil fortsatt fossilt drivstoff og energiproduksjon være nødvendig på verdensbasis
Et kjent mål i Paris-avtalen er å unngå en økning av verdens gjennomsnittstemperatur med mer enn 2°C. Energy Transitions Commission (ETC) har i en rapport fra april 2017 gjort rede for hva som skal til for at verden skal nå disse målene. Sentrale personer bak rapporten var samlet på Statnett sin energi-debatt for å presentere og kommentere rapporten.
Teknologiutviklingen går rasker enn forventet Hovedbudskapet til hovedtaler Lord Adair Turner (Chair of the Energy Transitions Commission) er i harmoni med Statnetts budskap: fremtiden er elektrisk. For å nå 2°C-målet må 48% av utslippskuttene komme fra elektrifisering av sektorer som transport, oppvarming/nedkjøling av bygninger og industri. Videre kan 15% kutt være mulig ved å kutte karbonutslipp i sektorer som ikke lar seg elektrifisere, ved hjelp alternative energikilder som biodrivstoff og hydrogen. Man må også regne med å øke effektiviteten i energiproduksjon, dette vil kutte karbonutslipp med 30%. Selv med massiv elektrifisering av samfunnet de neste 20 årene vil fortsatt fossilt drivstoff og energiproduksjon være nødvendig på verdensbasis. I denne sektoren er det derfor viktig å gjøre energiproduksjon med disse metodene så effektiv som mulig, effektiviseringen vil stå for et kutt på 7% på veien mot å nå målet.
Andre sektorer Med en elektrifisering av samfunnet, hvordan vil andre sektorer innenfor energi klare seg i markedet? ETC sine prognoser forteller om en nedgang i etterspørsel etter olje på 25%, gass vil holde seg relativt stabilt, men med betydelig skifte av markeder. Kull må, og kommer til å ha en nedgang på 80% i følge prognoser.
For å illustrere kan man bruke Storbritannia som eksempel. Landet som en gang bygget opp sin industri rundt kullkraft, vil i 2025 stenge sitt siste kullkraftverk.
Sektorer som krever mer innsats er tungtransport, og transport med båt og fly. Disse områdene vil være blant de neste store forskningsfeltene. En elektrifisering av disse vil være av avgjørende betydning på lang sikt. Samtidig må man klare å effektivisere og minimere transport, dette gjelder varer, tjenester og personer.
Avgjørende faktorer Hvilke faktorer gjør så dette skiftet mulig? Først og fremst har prisen på strøm falt kraftig og ifølge ETC sine prognoser vil den fortsette og falle. Ved hjelp av stadig bedre produksjonsteknologi vil flere produsenter produsere mer energi mer effektivt og til lavere kostnader, og det er den fornybare energien i form av vind og sol som leder an. Denne teknologien i samarbeid med ny lagringsteknologi (batterier) vil føre til at lokale produksjonsforhold får mindre betydning på et verdensmarked for strøm. ETC og kraftnæringen er optimistisk med tanke på fleksibiliteten i produksjonsmetoder og teknologi, på disse områdene må ulike aktører i næringen samarbeide og lære av hverandre, påpeker Laurence Tubiana (CEO, European Climate Foundation and ETC Commissioner).
En viktig faktor blir også å få karbonregnskapet inn i en sirkulærøkonomi, spesielt med tanke på plast. Resirkulering og riktig behandling og produksjon av plast vil ha en stor betydning for det samlede utslipp av karbon.
Strømnettet Man vil i fremtiden trenge sterkere strømnett for å klare overgangen til elektrifisering av samfunnet. Et sterkere strømnett muliggjør også et smartere nett og et marked tilpasset et elektrifisert samfunn. Gjennom effektiv transport kan samarbeid mellom land bli mer effektivt. Dette fungerer allerede i land med høy kapasitet på nettet. For eksempel mellom Danmark og Norge, der Danmark importerer norsk kraft etter behov, som følge av varierende lokale produksjonsforhold.
For å få dette til å fungere optimalt er det avgjørende at marked, politikk og teknologi jobber sammen for å finne løsninger. Den ene sektoren må anvende de virkemidler de andre legger til rette for i et resiprokt forhold kommenterer Auke Lont (CEO, Statnett).
Et viktig bidrag til elektrifiseringen av samfunnet står fornying av bilparken for. Målet er at innen 2030 skal 80% av Europas biler være del- eller helelektriske og stå for kun 2% av Europas strømforbruk. Dette fører også til en massiv utbygging av ladestasjoner. Til forskning og utvikling på dette området er det bevilget 200 millioner euro gjennom horisont 2020, i tillegg til 150 millioner euro i tidligere bevilgninger.
Optimismen er reel og deles. Gjennom presentasjonen tegnes det et positivt bilde av fremtiden med tanke på å nå målene om utslippskutt og begrense global oppvarming til akseptabelt nivå. Man trenger ikke gå lenger en 7 år tilbake i tid for å finne en pessimistisk holdning til elektrifisering av samfunnet. Det som har skjedd de siste årene har gått fortere enn man våget å tro på. Teknologiene har gjort løsninger enklere, mer tilgjengelig, og ikke minst lønnsomme, noe som virkelig teller i det globale regnskapet. Elektrifisering er blitt mainstream. Folk, organisasjoner, industri og myndigheter som skal ta valg i hverdagen, ser på det som et naturlig valg å velge elektrisitet foran andre energikilder.
Nå er dette den globale situasjonen sett med (vest)europeiske øyne. Noen land ligger fortsatt etter når det gjelder å ta i bruk teknologi, og ikke minst med tanke på det som har vært lagt vekt på som en stor fordel i regnestykket, nemlig fleksibilitet og tilgjengelighet. Her kreves det mer investeringer.
Karbonfangst Karbonfangst- og lagring (CCS) vil bli utkonkurrert av fornybar energi i kraftproduksjon. I stålindustri og sementindustri kan dette fortsatt være aktuelt i en avviklingsfase. Det er i det hele tatt sånn at CCS er en måte og avslutte kraftproduksjonen fra fossile energikilder på. I en overgang vil det fortsatt være en løsning i mangel på bedre teknologi, som i kullkraftverk i India og Kina som står som betydelige utfordringer i tiden fremover. Men som forretningsmodell er det gammeldags og vil fases ut, avslutter Lord Adair Turner i ETC.
