Merkedag i norsk romfartshistorie

Den 14. juli ble en merkedag i norsk romfartshistorie. De har betegnende nok fått navnet NorSat 1 og NorSat 2. De første signalene kom programmessig inn fra satellittene, og fredag foldet satellittene ut antennene sine.

- Det betyr at alt så langt har fungert fullstendig etter programmet, sier Jon Harr til Teknologiske Nyheter. Harr er seniorrådgiver ved prosjektavdelingen hos Norsk Romsenter. Han er sentral i arbeidet med de to satellittene, som altså ble skutt opp fra et oppskytningsfelt i Russland for en ukes tid siden.

Kommersielle raketter
På spørsmål om hvorfor Norge samarbeider med Russland om oppskyting av raketter, svarer Harr at dette handler om et kommersielt skytefelt. Faktisk ble i hele 72 raketter skutt opp samme dag som de to norske satellittene:

- Ja, dette er en ren kommersiell virksomhet som et selskap i Russland tilbyr. De har kunder fra en rekke land, også oss i Norge, forklarer han.

Norsk romsenter er for øvrig en etat, som ligger under Næringsdepartementet. Det meste av finansieringen av romsenteret kommer fra Næringsdepartementet, men også kommersielle interesser bidrar med penger når prosjekter som dette skal realiseres. Siden begge satellittene skal sikre kommunikasjonen for skip i norske farvann, har også sjøfartsmyndighetene vært inne på finansieringssiden. De to satellittene som nå er skutt opp, er henholdsvis den tredje og fjerde norske satellitten gjennom historien.

Romsøppel
- Vil ikke alle disse satellittene fylle rommet med søppel til slutt?

- Romsøppel er en realitet, men kommer neppe til å bety et problem. Det eneste problemet det vil kunne medføre innen overskuelig fremtid, er eventuelle kollisjoner. Og dette er man så klart svært opptatt av å sikre seg mot. Totalt kjenner man vel bare en 4-5 tilfeller av at noe har kommet ut av posisjon og forårsaket kollisjon.

Det er færre satellitter oppe i rommet enn det er fly på vingene til enhver tid, og det er jo en trafikk som går relativt smertefritt, slår han fast.