Norsk Forening for Automatisering (NFA) samler industri og energifolk i Langesund
Norsk Forening for Automatisering (NFA) samlet industri- og energifolk i Langesund for å snakke om hva industrien ønsker seg, og hvordan energiprodusentene kan imøtekomme og løse de utfordringer sektoren står ovenfor.
Karin Sundvik er direktør for NFA, og åpnet med en kort innledning tirsdag som minnet deltagerne om opprinnelsen til NFA: Det var nemlig en ren «nerdeforening», forklarte hun. Det var nok heller ikke mange som i 1958, da foreningen ble startet, hadde trodd at den skulle utvikle seg til å bli det den er i dag. Hun dro kjapt linjene frem til i dag, og minnet om at det faktisk fram til for en 4-5 år siden fortsatt var slik at mange assosierte automatisering med nedleggelse av arbeidsplasser.
Fremtiden -Nå er vi heldigvis kommet lenger, og det er stadig flere som innser at det er gjennom automatisering, digitalisering og fremtidsrettet tenkning at vi kommer oss videre. Dette tror jeg faktisk blir et skikkelig «løft» for industrien i fremtiden, og jeg tror det kommer til å gjelde alle bransjer, slo hun fast. Dermed hadde hun slått an tonen for Håkon Mørch Korvald, som innledningsvis satte målene: Det brukes om lag 137 twh i et normalår, og 35 twh av dette brukes av kraftkrevende industri. Han kunne fortelle om et nordisk marked i balanse, selv om Finland fortsatt er avhengig av noe kraftimport fra Russland.
Når det gjelder tilgangen på elektrisk kraft, var han imidlertid optimist: Han så for seg at man vil få et overskudd av elektrisk kraft i fremtiden, men samtidig også en stigning i prisene. Det skyldes blant annet ønsket man har hatt fra politisk hold om å redusere utslipp. Dermed må andelen av kullfyrt kraftproduksjon ned, og det vil bety dyrere kraft, forklarte han. Til nå er det nemlig kullfyrt kraft som har «satt standarden» på grossistprisene på elektrisk strøm. Når det ikke lenger blir tilfellet, ligger det an til at strømmen vil komme til å bli dyrere. Dette er dårlig nytt for den kraftkrevende industrien, spesielt fordi politikerne de senere årene ikke har vært særlig tydelige i hva de faktisk vil med denne industrien i fremtiden. Så det betyr at mens man tidligere hadde subsidiert kraft til kraftkrevende industri, vil det være en saga blott i fremtiden.
Sol og vind Sol- og vindkraft vil kunne komme til å stå for opp mot 50% av kraftproduksjonen i 2040, og det er jo en formidabel endring fra de noen-og-tyve prosentene vi har i dag, slår han fast. På forbrukssiden så han ikke for seg noen norsk nedgang i overskuelig fremtid, ei heller i det nordiske markedet. Det betyr at det er behov for betydelige utbygginger i Norden når det gjelder både sol- og vindenergi i årene som kommer.
Seminaret Norsk Forening for Automatisering hadde i Langesund gikk over to dager, og tiltrakk seg deltagere fra en rekke bransjer. Jammen ble det ikke tid til en aldri så liten båttur på tirsdag ettermiddagen også. Sett fra sidelinjen burde det kanskje vært sendt en invitasjon til noen politikere også, for som Mørck Korvald sa:
-Den største usikkerheten for å kunne spå noe om hvordan fremtiden vil komme til å se ut, er politikken. Det er en kjernefaktor i prisutviklingen, slo han fast.
