Roger Schjerva treffer du på Norges største industrimesse, Advanced Engineering i Oslo Foto: IKT Norge
- Det var Tyskland som var først ute med industri 4.0, og dette betydde en skikkelig «boost» for produktiviteten. Men at færre er i jobb per produsert enhet betyr at lønnskostnader blir mindre viktig i fremtiden – og det betyr håp for norsk industri.
Roger Schjerva er sjeføkonom i IKT Norge, og mener altså at Industri 4.0 og den revolusjonen dette kommer til å innebære for industri-Norge faktisk vil være en god ting: For om lønnskostnadene har mindre å si per produsert enhet, vil man ved å tilby solid kvalitet og god design være mer konkurransedyktige enn på mange år.
Lysere utsikter - Betyr det at vi kommer til å få en ny oppblomstring av industriproduksjon i Norge?
- Ja, jeg synes utsiktene er lyse. Men det betyr at myndighetene i Norge er like forutseende som man har vært i Tyskland, og snarest kaster seg på den jobben som må til for at man skal kunne få dette på plass. Flere må samarbeide, og staten kan spille en viktig koordinerende rolle, slår han fast.
- Trenden har vel vært heller negativ de senere årene?
- Det er riktig at vi har sett en synkende tendens om vi fokuserer på industriens andel av brutto nasjonalprodukt. Dette har flere årsaker i Norge, gjennom at oljevirksomheten har stått for en meget stor del av produksjonen. Men nå skjer altså flere ting samtidig: Selv om oljevirksomheten på sikt vil bli redusert, ser vi muligheter for ny produksjon slik at tendensen til synkende andel av nasjonalproduktet for norsk industri kan snus.
Ikke færre jobber - Betyr ikke dette at færre hender er i arbeide?
- Tradisjonelt har man jo sett at automatisering av produksjonen samtidig har betydd at det har vært behov for færre arbeidstakere for å gjøre jobben. I den revolusjonen som Industri 4.0 vil bety, vil som sagt produktiviteten øke betraktelig, og det vil bli færre mennesker i arbeide per produsert enhet. Men til gjengjeld øker industriproduksjonen. Det trekker i retning behov for flere ansatte. Hva som blir sluttresultatet, flere eller færre industriarbeidere gjenstår å se. Det kommer an på hvor dyktige industrien er til å utnytte de mulighetene Industri 4.0 byr på, og hvor konkurransedyktige de er. Myndighetenes jobb blir å legge til rette for at vi kan ta del i denne prosessen så tidlig som mulig. Tyskland var tidlig ute, og det har hatt svært positive utslag for tysk industriproduksjon – og dermed tysk økonomi. Vi er i ferd med å få dårlig tid om vi skal dra nytte av fordelene dette kan by på, men vi er ikke for sene enda, smiler han.
Hva må gjøres? - I Tyskland har det vært hele 3 departementer som har hatt sterk fokus på å legge til rette for det FoU-arbeidet som må gjøres for å komme i posisjon til å utnytte fordelene Industri 4.0 byr på. Dette er ikke noe som kommer av seg selv, bare fordi teknologien er tilgjengelig. Det er et helt handlingsprogram som må lages: Vi må utdanne flere IT-spesialister, det statlige virkemiddelapparatet må støtte videreutvikling og tilpassing av digital teknologi til norsk industri sine behov, akademia må involveres, industrilederne må kjenne sin besøkelsestid, og det må også fagforeningene gjøre. Om alle nå går sammen vil det gå bra. Jeg er optimist, selv om utviklingen til nå har gått alt for langsomt. Nå er vi imidlertid i gang med det såkalte «Katapult»-programmet, der man har stilt 50 millioner kroner til rådighet for å få FoU-prosjekter til å skyte fart. Dette er en god start på hva IKT-Norge har bedt om. Nå er det viktig at ressursene prioriteres til å teste ut store, digitale prosjekter i industrien, slutter Schjerva.
Roger Schjerva treffer du på Norges største industrimesse, Advanced Engineering i Oslo. Gå ikke glipp av hans foredrag:
Kan vi klare å få industri tilbake til Norge? 21. september kl 10.30 - 11.30
