“Industrie 4.0” startet som et felles prosjekt mellom tre av Tysklands største forbund innen industrien, Bitkom, Vdma, Zwei og den tyske regjeringens framtidsprosjekt. Med Angela Merkel i spissen satset den tyske regjeringen mer enn 400 millioner euro i prosjektet.

En stor del, om ikke all framtid innen industrien ligger i digitalisering og automasjon. Det er avgjørende for innovasjon, konkurransekraft og for å styrke industrien.

Fremtid
Mange bedrifter og bransjer har omfavnet digitaliseringens mange muligheter. Vi lever i en verden med konstant tilgang til data, i realtid og uten begrensninger. Med utviklingen av internet of things (IoT) ligger det formidable muligheter til utvikling, færre feil, effektivisering og større fleksibilitet. Samtidig skal man være klar over at nettopp denne utviklingen - så styrt av digitalisering som den er - har i seg mange utfordringer for både politikere og næringslivsledere. Akkurat som genmanupulering og mange muligheter innefor helseområdet, for eksempel fostervannsprøver, reiser også “the internet of things” store og nye problemstillinger for dem som skal styre utviklingen.

Parallelt med utviklingen av kunstig intelligens, sammenkobling av stadig større mengder overvåkingsdata, og ikke minst en rasjonalisering som kan gjøre massevis av menneskelig arbeidskraft overflødig, skapes også moralske dilemmaer.

Det er behov for massiv nytenking. Da Bill Gates nylig tok til orde for skattlegging av roboter, møtte han mange hevede øyenbryn. Men det er et faktum at tiden for å virkelig ta styringen over teknologiens utvikling for lengst er kommet.

Vi mener det er industribedriftene som har bygget vår velferd, og det er dem vi må se til i framtiden om velferden skal fortsette. Teknologi er en viktig del av dette. Ikke fordi den teknologiske utviklingen skal styre oss, men fordi menneskeheten skal fortsette å bruke teknologi og industri for å styrke vår velferd.

Industri 4.0 er kommet for å bli. Det har hatt, - og kommer til å få - store konsekvenser også for norsk industri.