Norsat 1 og Norsat 2 i full vigør

De to siste norske satellittene, som har fått navnet Norsat 1 og Norsat 2, er allerede i full vigør ute i rommet. Oppskytingen den 14. juli var vellykket, og etter kort tid kom de første signalene fra de to satellittene. En uke etter oppskytningen kom meldingen om at antennene var foldet ut.

Jon Harr fra Norsk Romsenter er svært fornøyd med oppskytningen og prosjektet som han har vært med i, og ikke minst fulgt opp nøye i de få dagene som har gått etter oppskytingen. Han forteller villig Teknologiske Nyheter om hensikten med prosjektene:

Havområdene
- Hensikten med de to oppskytingene er litt forskjellig, men en av dem med å få bedre tilgang til data fra havområdene nær Norge å gjøre.

- Er dette en forberedelse til å gjøre skip selvgående i fremtiden?
- Nei, ikke i seg selv. Alle skip over en viss størrelse er pålagt å ha utstyr som til en viss grad også kan sies å forberede dem til å kunne være selvgående i fremtiden. Det handler om AIS, eller «Automatic Identifying System», forklarer han. Men satellittene har altså ganske spesifikke oppgaver:

- Norsat 1 har to vitenskapelige nytteoppgaver: For det første skal den måle energien som kommer fra sola. Det betyr at vi skal kunne måle hvor sterkt sola bidrar til klimaendringene som skjer, og da samtidig kunne vite noe om hvor kraftig menneskene bidrar til dette. Den andre oppgaven satellitten har, er å måle hvor mye ionisert solvind som er på vei mot jorden. Såkalte solstormer kan som kjent påvirke elektronisk utstyr, og disse målingene vil kunne si noe om hvor sterke disse solstormene er, forteller han.

Norsat 2
- Det er denne satellitten som kan bidra til en ny form for kommunikasjon fra og til skip, og som faktisk kan ha mange tilleggsoppgaver, for eksempel isvarsling. Dette er et veldig spennende prosjekt, og vi er som sagt også fornøyd med at vi hadde litt plass til overs i satellittene, slik at blant annet et sveitsisk kommersielt firma kunne være med oss, sier han til slutt.