Reduserte matsvinn med Facebook-kampanje
Forskerne fant ut at matsvinnet gikk betydelig ned fem måneder etter kampanjene på nyhetsbrevet og Facebook
Et britisk studium har evaluert tre ulike typer mediekampanjer gjort av en stor matvarekjede for å få folk til å redusere sitt personlige matsvinn. Kampanjen ble gjort gjennom sosiale medier, et nyhetsbrev på e-post og et magasin.
Selv om det virket som om alle førte til en liten reduksjon i matsvinn, fant man også liknende endringer i grupper som ikke hadde deltatt i kampanjen.
Som personlige møter?
Forskning på hvordan å endre folks handlingsmønster har konkludert med at ansikt-til-ansiktspåvirkning, hvor folk lærer fra hverandre, for eksempel ved å vise naboen hvordan man skal kildesortere, kan være veldig virkningsfullt. Derfor har noen forskere lurt på om sosiale medier kan oppmuntre til tilsvarende endringer som ved ansikt-til-ansiktkontakt, og dermed kunne påvirke store mengder folk på en kostnadseffektiv måte.
Studien som er publisert i Resources, Conservation and Recyling i mars 2017, prøvde å finne ut om sosiale medier kunne bli brukt for å hjelpe kundene til en stor matvarekjede å redusere matsvinn. Forskerne utviklet et felles budskap om å redusere matsvinn i kjedens kommunikajonskanaler.
Magasin, brev, Facebook
Den første forsøket gikk på å skrive en artikkel i et magasin om betydningen av å redusere matsvinn og ga råd for hvordan å tilberede rester. I det andre forsøket sendte man ut to artikler om emnet i nyhetsbrevet. Der var det også lenket opp til kampanjen på sosiale medier.
Dette skjedde på Facebook-siden til selskapet. Kunder ble oppfordret til å sende inn sine yndlingsoppskrifter med restemat. De ble også henvist til en annen nettside med råd for hvordan å redusere matsvinn.
Forskerne vurderte om forbrukerne endret oppførsel ved å bruke et nettbasert spørreskjema. Over 2000 fylte ut skjemaet, som spurte om hvor ofte de kastet mat og hvor mye de kastet. De fylte ut skjemaet tre ganger: en gang før kampanjene, to uker etter kampanjene og fem måneder etter kampanjene. Man hadde også en kontrollgruppe som ikke hadde sett kampanjene.
Reduksjon
Forskerne fant ut at matsvinnet gikk betydelig ned fem måneder etter kampanjene på nyhetsbrevet og Facebook. De som hadde lest magasinet hadde små ubetydelige utslag.
Det som derimot var overraskende, var at kontrollgruppen som ikke hadde sett kampanjen også reduserte matsvinnet betydelig ved slutten av perioden. Forskerne undersøker hvorfor denne nedgangen skjedde, men antar det kan være en sammenheng med at det også var andre lignende kampanjer på samme tid.
Ikke samme kraft
En implikasjon av studiet er at sosiale medier kanskje ikke kan påvirke handlingsmønster på samme måte som interaksjon som skjer ansikt-til-ansikt. Forskerne antyder at årsaken i dette tilfellet kna være at det å redusere matsvinn er i kontrast med typiske emner som dominerer sosiale medier, som gjerne er preget av oppfordringer til å kjøpe mer.
Forskerne mener det derfor gjenstår arbeid for å gjenskape opplevelsen man får av møter ansikt-til-ansikt dersom man ønsker å oppnå muligheten til å påvirke forbrukernes atferd.
Forskerne mener også at den graden av endring holdning og handling som kreves for å redusere matsvinn, vil kreve initiativ fra matindustrien eller myndighetene mer enn individuelle selskap.